Med stort utvalg i MC-utstyr og mye trafikk i kinesisk netthandel er det kanskje ikke så rart at noe av dette finner veien opp til oss her i Norge. Prisen er lav og det ser unektelig veldig likt ut mye av det som selges i Norge. Hvordan kan vi vite om den hjelmen vi kjøper gjør jobben hvis ulykken rammer?
Først og fremst, la oss ta en titt på hva de forskjellige godkjenningsmerkene betyr. I hovedsak har vi tre godkjenninger. DOT, SNELL og ECE 22-05.
DOT står for Department of Transport, the Federal Motor Vehicle Safety Standard 218. Forkortet til FMVSS 218 som er en amerikansk standard og ikke godkjent for veibruk i Norge. I tillegg er det en ganske utdatert standard som baserer seg på data hentet fra bilulykker før 1974. Dersom du kjøper en hjelm fra eBay eller i amerikanske nettbutikker bør du være obs på dette.
SNELL (Snell Memorial Foundation) ble stiftet etter William Snell omkom på tragisk vis på en racerbane i 1956, og har siden dette gjort en enestående jobb i testing av hjelmer. SNELL setter pris på hjelmer med lav vekt slik at rotasjonsbevegelsene blir minsket. Derfor kommer også Bell sine hjelmer med M.I.P.S godt ut, da dette er et system som motvirker rotasjonsskader spesielt. De er heller ikke spesielt glade i innebygd solbrille i hjelmen fordi dette skaper et hulrom som kan svekke konstruksjonen. Selv om SNELL setter en høyere standard en DOT er det fortsatt ikke godkjent for veibruk i Norge, men kan være en ekstra trygghet hvis den er godkjent for både SNELL og ECE 22-05.
ECE 22-05 er den Europeiske teststandarden og uten tvil den mest omfangsrike. Den er påkrevet i over 50 land, inkludert Norge, og ødelegger over 50 hjelmer av samme type før de setter sitt godkjenningsmerke på. Dette merket står vanligvis bakpå hjelmen, sydd på hakeremmen eller i innerfôret.
Kjøretøyforskriften § 42-1 sier følgende om krav til hjelm:
1. Styrthjelm skal tilfredsstille kravene i ECE-reg.nr. 22.02 og være merket i overensstemmelse med denne. Se bilde.
1.2. Med hver hjelm som leveres skal det medfølge en instruksjon skrevet på norsk, svensk eller dansk med følgende opplysninger:
a) Hjelmen må være godt tilpasset hodet for å gi best mulig beskyttelse. Eventuell reguleringssnor må være knyttet slik at den ikke løsner.
b) Hjelm som har vært utsatt for et kraftig støt må kasseres, selv om ikke skadene er synlige for øyet. Dette skyldes at hjelmen er konstruert slik at energien av et hardt støt blir absorbert ved en delvis ødeleggelse av skallet og/eller det beskyttende dempningsmaterialet inne i hjelmen.
«E-merkingen» er utført slik:
Tallet i E-merket forteller bare hvilket land godkjenningstesten er utført i. 4 betyr Nederland, så dette tallet vil variere uten at det betyr så mye.
Så hvis man kjøper en hjelm med E-merking så er man trygg?
Halvhjelmer er åpenbart mindre trygge enn åpningshjelmer, og åpningshjelmer er mindre trygge enn helhjelmer. Dersom en åpningshjelm er godkjent som helhjelm, betyr det ikke nødvendigvis at den er
godkjent til å kjøre med i åpen posisjon. Dette skal fremkomme av godkjenningsmerket der J står for godkjent i åpen posisjon og P står for godkjent hakebeskytter. Bildet viser en hjelm som er godkjent for begge deler.
Vi har sett hjelmer kjøpt på internett som er en direkte kopi av hjelmer av et anerkjent merke. Men hvis en Arai-hjelm som opprinnelig er håndlaget i Japan selges på nett for et par hundrelapper, bør det blinke noen varsellamper. Et kjapt googlesøk tar deg til nettsider som selger kun godkjenningsmerker som du kan klistre eller sy på selv. Dette er ikke bare ulovlig, men direkte livsfarlig. Derfor har vi en oppfordring om å ikke kjøpe brukt hjelm, men handle fra anerkjente butikker i Norge. Dersom du velger å kjøpe på nett er det ikke sikkert at hjelmen passer til ditt hode, da vi har alle forskjellig hodeform og noen hjelmer passer bedre til noen type hoder.
Som alltid, kunnskap redder liv.
Topp stemning!
Comments